Hvordan har du det? Ville bare sende en liten hilsen for å fortelle deg hvor mye jeg bryr meg om deg. Jeg vil ikke at du skal kjenne deg skyldig. Det er ikke min stil. Jeg tror du vet det. Men jeg har ventet. Jeg har fulgt etter deg alle steder i dag. Jeg så du snakket med dine venner. Jeg håpet at du ville snakke med meg også. Jeg ventet.
Jeg har så mange gaver til deg. Solens brann da den steg over åsen i morges, det var min ide. den kjølige brisen i gressen som ga deg hvile var også min ide. Husk, jeg skapte solen, månen, sjøene, stjernene- og deg. Jeg ønsket bare å strekke meg ut og si: Jeg gir deg denne dagen, jeg har overvunnet den, livet er godt. Jeg ventet. Men du la ikke merke til meg.
Til lunsj danset maten på din tunge og tilfredstilte din sult. Det var jeg som skapte det sånn. Jeg kan tilfredstille din ånd. Men du er så travelt opptatt, så lett distrahert, så frakoblet. Du bekymrer deg så mye. Det var ikke det livet jeg skapte deg til. Den ånden som var skreddersydd til deg når du ble min. Når du skrev ditt navn i boken og sang av bare glede over det. Det er sånn jeg skulle ønske du ville reagere på mitt navn, på mitt ansikt.
Jeg er klar, er du klar? Er du klar for å se det livet jeg har skapt for deg? Du er min utsøkte skapning. Vi har mye å gjøre. Mange vidunderlige ting å se. Liv å danse igjennom. Sjeler å berike. Verdener å forandre. Er du klar? Jeg er.
Hør på min ånds stemme, som kaller på deg, lengter etter deg. Livet jeg ønsker for deg er så annerledes fra den verdenen du nå ser. La oss begynne. Barn, jeg elsker deg. Med en kjærlighet du aldri kan forstå. Legg merke til meg. Snakk til meg, vær så snill å ikke glem meg!
Jeg elsker deg. Men jeg skal ikke plage deg mer nå. Det er din avgjørelse. Jeg har utvalgt deg. Og jeg vil vente!
Jeg har så mange gaver til deg. Solens brann da den steg over åsen i morges, det var min ide. den kjølige brisen i gressen som ga deg hvile var også min ide. Husk, jeg skapte solen, månen, sjøene, stjernene- og deg. Jeg ønsket bare å strekke meg ut og si: Jeg gir deg denne dagen, jeg har overvunnet den, livet er godt. Jeg ventet. Men du la ikke merke til meg.
Til lunsj danset maten på din tunge og tilfredstilte din sult. Det var jeg som skapte det sånn. Jeg kan tilfredstille din ånd. Men du er så travelt opptatt, så lett distrahert, så frakoblet. Du bekymrer deg så mye. Det var ikke det livet jeg skapte deg til. Den ånden som var skreddersydd til deg når du ble min. Når du skrev ditt navn i boken og sang av bare glede over det. Det er sånn jeg skulle ønske du ville reagere på mitt navn, på mitt ansikt.
Jeg er klar, er du klar? Er du klar for å se det livet jeg har skapt for deg? Du er min utsøkte skapning. Vi har mye å gjøre. Mange vidunderlige ting å se. Liv å danse igjennom. Sjeler å berike. Verdener å forandre. Er du klar? Jeg er.
Hør på min ånds stemme, som kaller på deg, lengter etter deg. Livet jeg ønsker for deg er så annerledes fra den verdenen du nå ser. La oss begynne. Barn, jeg elsker deg. Med en kjærlighet du aldri kan forstå. Legg merke til meg. Snakk til meg, vær så snill å ikke glem meg!
Jeg elsker deg. Men jeg skal ikke plage deg mer nå. Det er din avgjørelse. Jeg har utvalgt deg. Og jeg vil vente!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar